Datasentre står i kø for å bli bygget. Lokalt møter de både heiagjenger og motstandere.

Midt inne i konglomeratet av næringslokaler på Forus utenfor Stavanger står en grå betongbygning. Her er det ingen prangende logo. Et beskjedent lite skilt ved inngangen forteller at bygget tilhører Asp Data Center, et av mange selskaper som nå er i ferd med å bygge opp en ny, kraftkrevende næring.

Vestlandet og Norge er en magnet på den nye industrien, og Stavanger-baserte Asp Data Center ekspanderer nå med nye satsinger i Suldal i Ryfylke og milliardinvestering på Dale i Vaksdal, øst for Bergen.

De er bare én av mange.

Håkon Holmedal er site manager og viser rundt i bygget på Forus. Først oppe på taket der kjølemaskinene ruver. Deretter ned i den nye kjølesentralen og inn i en hall der tre generatorer har sin månedlige testkjøring. De skal holde datasenteret i drift hvis det verste skulle skje – at strømmen går.

Men inn i byggets aller helligste slipper vi ikke inn. Hjertet i datasenteret, rommene der kundenes servere befinner seg, er omsluttet med streng sikkerhet. Noen kunder har kontraktsfestet full konfidensialitet.

– Det kan være kunder som har samfunnskritiske data, programmer eller funksjoner de vil beskytte, sier Holmedal.

Anlegget på Forus er ikke blant de store strømslukerne i den nye næringen. Når utvidelsen er ferdig, er kapasiteten rundt 14 MW. Det er lite sammenlignet med andre store utbygginger.

Steile fronter

Kraftforbruket til datasentre går rett til værs, fra omtrent null for få år siden. Innen 2030 vil de trolig bruke minst 8 TWh (terawattimer), ifølge NVE.

Det er mer enn det samlede strømforbruket til bykommunene Bergen, Stavanger og Ålesund.

Klondike-stemningen i datasenterbransjen rundt etableringer i Norge skaper heftig debatt. Satt på spissen handler mye av debatten om dette:

Skal utenlandske tech-giganter forsyne seg med den attraktive strømmen og spise opp kraftoverskuddet?

Eller er datasentrene den nye oljen og heies frem på linje med andre næringer som skaper arbeidsplasser, også i distriktene?

Kraftkjempen Vestlandet

Mye av striden rundt datasentre handler om det store kraftforbruket. Vestlendingene har vært en tung bidragsyter til kraftforsyningen i Norge det siste århundret.

“Alt vann som ikke renner i rør, er en uting”, sa Ap-politiker og kraftsosialist Abraham Øvrebotten fra Bremanger i sin tid.

Vannkraften la grunnlaget for vekst, velstand og ny industri i trange fjorder og under stupbratte fjell.

Men for 25 år siden sa daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin nyttårstale at tiden for nye kraftutbygginger i Norge er over.

Ingen steder i landet er flere fosser og elver temmet enn i Vestland. Fylket er desidert størst i landet på produksjon av vannkraft og medvirker sterkt til at Norge ennå har et solid kraftoverskudd i normalår. Rogaland ligger omtrent på vippepunktet, mens Møre og Romsdal bruker langt mer strøm enn fylket selv produserer.

Prosjekter i kø

Og det er nettopp rik tilgang på billig kraft, et kjølig klima og politisk stabilitet som gjør at datasentre står i kø for å etablere seg, ifølge NVE og flere aktører i bransjen som Vestlendingen har snakket med.

Datasentre dominerer i køen av søkere til nettkapasitet. I de tre prisområdene som vestlandsfylkene inngår i, er det søkt om nær 5000 megawatt (MW), viser Statnetts egen statistikk. En rekke aktører venter dessuten på å få tildelt plass i køen.

Datasenter-bølgen skyller innover Vestlandet, og denne oversikten er ikke komplett:

• 17 datasentre er bygget, under bygging eller planlegging i Rogaland, ifølge en oversikt i Aftenbladet.
• I Bergen og flere av kraftkommunene rundt byen er det også store prosjekter på gang.
• Like ved et av Norges største vannkraftanlegg i Simadal i Eidfjord utforsker energiselskapet Eviny og partneren Skygard nå muligheten for å bygge et stort datasenter.
• Lenger nord på Vestlandet har planer på Moskog i Sunnfjord skapt heftig debatt, og i Nordfjord har Lefdal Mine Datacenter i en årrekke drevet et høysikkert datasenter dypt inne i fjellet. Selskapet har også lansert nye planer i Ørsta.

Kattevideoer og TikTok

Men jubelen står ikke i taket alle steder. En meningsmåling i Klassekampen viser at motstanden er stor. Mindre enn tredjedel av de spurte støtter bygging av nye datasentre.

Enkelte forklarer skepsisen med at bransjen forbindes med krypto, kattevideoer og TikTok.

På Forus synes daglig leder Ole Fredrik Bergseth i Asp Data Center at bildet enkelte tegner av datasentre er misvisende. Han bruker TikTok-etableringen ved Hamar som eksempel. Senteret lagrer europeiske brukerdata for kinesiske TikTok.

– I debatten glemmer mange fullstendig at TikTok er den viktigste medieplattformen for unge mennesker mellom 18 og 35 år. Hadde ikke TikTok bygget i Norge, ville de sannsynligvis fått muligheten til å gjøre det i Danmark eller Tyskland. Snakker du med folk på Hamar i dag, så er de kjempepositive for etableringen og ringvirkningene datasenteret har skapt for lokal industri og arbeidsplasser.

Blant kritikerne finnes også dem som frykter at vi er i ferd med å bli en digital koloni – en råvareleverandør av strøm til datasentre som skaper minimale verdier i Norge.

Frykter for industrien

Rødt-politiker og påtroppende stortingspolitiker Terje Kollbotn fra industribastionen Odda mener motstanden i meningsmålingen er uttrykk for sunn, folkelig skepsis mot det han kaller “datasenterhysteriet”.

– Jeg er svært bekymret for at overetableringer av datasentre vil sluke enorme mengder kraft. Nå er det i ferd med å ta helt av. Uten reguleringer risikerer vi høyere strømpriser som vil ramme folk og den tradisjonelle industrien på Vestlandet som i årtier har vært velsignet med billig strøm.

Rødt-politikeren rykker inn i energi- og miljøkomiteen på Stortinget i Sofie Marhaugs mammaperm fra høstsesjonen. Fagforeningsveteranen varsler at han akter å følge opp partifellens kamp mot frislepp av datasentre.

Kollbotn mener presset på vestlandsnaturen øker i takt med trykket fra nye datasentre, både i form av nye vindkraftverk og utbygging i allerede vernede vassdrag.

– Men datasentre gir også arbeidsplasser og verdiskaping?

– Jo, men alt med måte. Vi må sette de norske behovene først, og sørge for reguleringer slik det ble gjort da industrien og oljenæringen kom til Norge. Vi må heller prioritere den industrien som gir oss mange arbeidsplasser og som leverer klimavennlige produkter i verdensklasse. Vi må stikke fingeren i jorden og utvikle det vi allerede er gode på, sier Kollbotn, og sikter til tungindustrien på steder som Årdal, Karmøy, Husnes og Sunndalsøra.

Vil ha ny panikklov

Rødt vil også trykke på den store knappen og innføre en panikklov for midlertidig stans i etablering av nye datasentre.

De såkalte panikklovene ble i all hast vedtatt i 1906 og er mer kjent som konsesjonslovene som skulle stanse spekulant-oppkjøp av rettigheter til norske fossefall i Tyssedal og andre steder med gode vannkraftressurser.

På Stortinget har SV, med støtte fra Høyre, Rødt, MDG og Sp, foreslått å innføre en konsesjonsordning for datasentre.

Blant kravene som er aktuelle å stille er at datasenter-aktørene selv må bidra til å finansiere ny kraftproduksjon tilsvarende hele eller deler av forbruket. Et annet mulig krav er gjenbruk av energien som brukes til kjøling av anleggene.

Tilbake på Forus forteller Håkon Holmedal i Asp Data Center at overskuddsvarmen fra Asp-anlegget inngår i fjernvarmenettet som brukes i nærområdet. Slik unngår man at varmen går til å fyre for kråkene.

– Vi trenger arbeidsplasser

Selskapet har kjøpt Dale fabrikker i Vaksdal. Bygningsmassen er på 44.000 kvadratmeter, men lokalene har lenge stått nakne og nesten tomme. Nå skjer det mye i den gamle tekstilfabrikken. Den tekniske utrustningen skal på plass og Asp håper å ha det nye datasenteret i drift neste år.

– Vi har stor interesse på kundesiden og ønsker å bli en god bidragsyter til lokalsamfunnet, sier daglig leder Ole Fredrik Bergseth.

Fra rådhuset ser ordfører Hege Eide Vik (Sp) rett over på det massive fabrikkbygget. Hun er positiv til prosjektet slik det er blitt presentert for de folkevalgte i kraftkommunen.

– Vi trenger nye arbeidsplasser og tilflytting. Datasenteret skal bruke strøm som er produsert lokalt og vil skape ny aktivitet i tomme næringslokaler. Dette handler ikke om kryptoutvinning, men om lagring av data som du og jeg bruker daglig. Da må vi ha datasentre og vi trenger dem også lokalt i Norge, sier Vik.

Litt lenger nord i Vestland ser ordførerkollega Erlend Kvamsdal (H) frem til å bli vertskap for nytt datasenter i Masfjorden. Selskapet Kitebrook vil – med amerikansk kapital i ryggen – bygge et datasenter i et gammelt sandtak på Matre.

– Kan få enorm betydning

– Det er en unik mulighet for verdiskaping og samfunnsutvikling i kommunen vår. Vi sliter med negativ folketrend. Hvis bare 10 til 20 av alle dem som skal jobbe på datasenteret bosetter seg i Masfjorden, vil det ha enorm betydning for kommunen, sa Kvamsdal under et Kitebrook-arrangement på Arendalsuka.

At enkelte i lokalmiljøet har uttrykt motstand, kommenterer Kvamsdal slik:

– Jeg har lært meg at uansett hvor god sak du har, så er det alltid noen som er imot. Men de fleste jeg har snakket med, er positive til mulighetene dette gir for Masfjorden.

De lokale vindkraftmotstanderne i gruppen Folk for Fjella frykter at datasenter-utbygging på Matre på sikt kan øke presset for vindkraftutbygging i de nærliggende fjellene.

– Når oljen forsvinner

Masfjorden bruker i dag mindre enn én promille av all vannkraften som produseres fra turbinene i fjellhallene på Matre. Kaldt vann fra fjorden og gjenbruk av overskuddsvarme på Havforskningsinstituttets stasjon på Matre gjør bygden til en attraktiv plass for et stort datasenter, ifølge Kitebrook.

Selskapet vil også bygge andre steder på Vestlandet, nær kraftknutepunkter som Børdalen i Samnanger og i Luster. Administrerende direktør Cathrine Myhre Telje har store visjoner for satsingen.

– Vi legger til rette for fremtidens industri i Norge. Vi kan bli en hub for Europa og levere kunstig intelligens som en vare og bygge en industri rundt det. Det gir oss noe nytt å satse på når oljen etter hvert forsvinner, sa hun på podiet under Arendalsuka.

I USA har motstanden mot nye datasentre økt voldsomt, og vindkraftmotstanderne i organisasjonen Motvind tror samme bølgen også vil treffe Norge som en konsekvens av alle prosjektene som står i kø hos Statnett.

Bygger stort på Jæren

I oljefylket Rogaland er det israelskeide selskapet Green Mountain i gang med bygging av et svært datasenter på en 70.000 kvadratmeter stor tomt ved Undheim, ikke langt fra Arne Garborgs barndomshjem.

De omkringliggende vindturbinene i jordbrukslandskapet svisjer i jevn dur, mens sauer breker i alle toneleier på de grønne markene.

Bak gjerdene på anleggsområdet er det hektisk byggeaktivitet med digre betongvegger under oppføring. Kommunikasjonssjef Mette Berger Gulbrandsen sier de håper å ha datasenteret i drift i løpet av 2028.

– Ved full drift anslår vi at om lag 100 personer vil ha datasenteret på Undheim som sitt faste arbeidssted, sier Gulbrandsen, og tilføyer at arbeidsstokken inkluderer alt fra egne ansatte til tjenesteleverandører innen sikkerhet, renhold og kantine.

Hemmelig kunde

Datasenteret på Undheim har fått reservert 100 megawatt (MW) nettkapasitet. Heller ikke Green Mountain vil opplyse hvem kunden er, men det skal være snakk om et “vestlig, internasjonalt selskap som er blant de største i verden”, ifølge Jærbladet.

Kommunikasjonssjef Gulbrandsen sier datasentrene er grunnleggende infrastruktur i et samfunn som blir stadig mer digitalisert.

– Etterspørselen etter kapasitet øker som følge av skytjenester, digitalisering, kunstig intelligens og behovet for sikker lagring og behandling av data, sier hun.