– Heldigvis står ikke Rogalands industrielle fremtid og faller på Utsira Nord

I Sløvåg i Gulen har Wergeland Group omsatt for over en milliard kroner på fire havvindprosjekter, alle til felt i utlandet. Neste steg er en fabrikk for serieproduksjon av flytende og bunnfaste installasjoner, med rundt 500 arbeidsplasser og en intensjonsavtale med Equinor i ryggen.

Konsernleder Margunn Bjørnestad sa til Vestlendingen mandag 12. oktober at oljenæringen også fikk fødselshjelp, og at det som trengs nå er forutsigbarhet, ikke nye omkamper.

Forrige fredag ga Høyre grønt lys til havvindprosjektet Utsira Nord, med en statlig støtteramme på inntil 35 milliarder kroner. Dermed står Fremskrittspartiet og Rødt igjen som de eneste partiene som fortsatt vil stoppe satsingen på det som kan bli en av de første fullskala flytende havvindprosjektene i verden.

De to partiene er uenige om nesten alt annet, men til industrien på Vestlandet har de samme beskjed: ikke sats på havvind. I hvert fall ikke her hjemme.

– Nesten komisk

Kristoffer Sivertsen sitter på Rogalandsbenken for Frp og er medlem av energi- og miljøkomiteen. Utsira Nord ligger utenfor kysten av hans eget valgdistrikt.

– Olje- og gassnæringen er ryggmargen i det norske velferdssamfunnet. Næringen har skapt enorme verdier og har vært lønnsom mer eller mindre fra første stund. Å sammenligne olje- og gassnæringen med havvind, batterifabrikker og andre grønne luftslott blir nesten komisk, sier Sivertsen.

Han viser til at petroleumsnæringen betaler nærmere 80 prosent skatt, og mener staten ikke er egnet til å peke ut hvilke teknologier og næringer som skal få særfordeler.

– Frp heier på hele næringslivet og ønsker å legge til rette for at flere lykkes. Det gjøres bedre ved skattelettelser og rammevilkår som gir næringslivet handlingsrom for å utvikle seg på kommersielle vilkår.

– En ukultur

Da Stortinget anmodet en ny kvalitetssikring av samfunnsøkonomien i Utsira Nord, kom protestene fra over 30 aktører, blant dem LO Vestland, LO Rogaland, NHO Vestland, NHO Rogaland, Bergen Næringsråd, Stord Næringsråd og Karmsund Havn.

Sivertsen har fått med seg protestene, men mener de kom med feil krav.

– Jeg skulle gjerne sett at industrien var minst like tydelig på behovet for mer olje- og gassleting, nye utbygginger og konkurransedyktige skatter og avgifter som den er i kravene om subsidier. Venstresiden har skapt en ukultur der svaret på næringslivets utfordringer altfor ofte er nye statlige subsidier.

Han mener også verftsnæringen bør tenke seg om før de hopper på havvindsatsingen.

– Norske verft bør også stille seg spørsmålet om hvor de største mulighetene ligger fremover. I nye subsidierte havvindprosjekter, eller i nye olje- og gassutbygginger på norsk sokkel.

Ingen navn fra eget fylke

Flere av bedriftene som kan tjene på satsingen holder til i Sivertsens eget valgdistrikt. På spørsmål om hvem av dem som er enige med Frp i denne saken, navngir han ingen.

Frp-politikeren sier han har forståelse for at verft og leverandørbedrifter i Rogaland ønsker seg oppdrag, men at hans egen jobb er en annen.

– Min jobb som stortingsrepresentant er å skape trygghet og større økonomisk handlefrihet for folk og bedrifter i hele Rogaland, ikke bare for dem som kan få kontrakter på Utsira Nord

For Sivertsen ligger Rogalands fremtid fortsatt på sokkelen.

– Heldigvis står ikke Rogalands industrielle fremtid og faller på Utsira Nord, sier han.

Rødt gir Frp rett

Fra motsatt kant av stortingssalen kommer en lignende beskjed. Terje Kollbotn fra Ullensvang møter som vararepresentant for Sofie Marhaug i fire måneder og fyller hennes plass i energi- og miljøkomiteen. Han er pensjonert industriarbeider og ledet LO i Indre Hardanger i mer enn to tiår.

– De peker i sin motstand på at havvind er et stort subsidiesluk. De har rett i det, sier Kollbotn om Frp.

– Vi kunne fått mye mer igjen for de titalls milliardene i arbeidsplasser – faste, sikre, stabile arbeidsplasser – i stedet for å satse alt på dette havvindeventyret, sier han.

Både Rødt og Frp vil stoppe milliardene til havvindnæringen. Forskjellen er at Rødt gjerne ser at staten bruker dem på å bygge ut annen industri.

– Der skiller vi oss vesentlig fra Frp, for å si det mildt.

– Havvindeventyret skaper forutsigbarhet

Den gamle fagforeningsmannen forstår godt at industrien – som konsernleder Margunn Bjørnestad i Wergeland Group – ønsker seg mer forutsigbarhet.

– Akkurat det argumentet forstår jeg veldig godt, sier han.

Men han mener det er den kraftforedlende industrien på fastlandet som trenger forutsigbarhet.

– Jeg kommer jo fra kraft- og industrisamfunnet Odda. Der har man hatt 60-års kraftkontrakter. Nå får de ikke kontrakter på mer enn tre til femten år, sier Kollbotn.

– Så jeg støtter utgangspunktet. Industrien trenger langsiktighet. Men når de skal heie på havvindventyret, skaper ikke det forutsigbarhet for ryggraden i fastlandsindustrien.

– Den skjulte baksiden

Kollbotns hovedinnvending mot satsingen er at havvind vil tvinge fram ombygging av vannkraftverk til såkalt effektkjøring, der mye vann sendes gjennom turbinene når prisene er høye og visa versa når prisene er lave.

– Havvind vil ødelegge dette stabile norske vannkraftsystemet fullstendig. Det er den skjulte baksiden av havvind, sier han.

– Havvind er en ustabil energikilde, og da må de ha balansekraft fra land. Det vil slite på kraftanleggene og maskineriet, det vil drive prisene oppover, og det kan bety kroken på døren for ryggraden i fastlandsindustrien.

Han mener dessuten at Norge ikke trenger kraften.

– For Norge, som er elektrisitetslandet nummer én i verden, med vannkraft som er så verdifull og bygd opp over så lang tid, og med en netto krafteksport på nesten 23 terawattimer i fjor, er det jo ikke sånn at vi står i en stor energikrise i dette landet, sier Kollbotn og legger til:

– Da er det et feilspor å satse på havvind.

Venter på regjeringens plan for havvind

Norske leverandører til havvind omsatte for rundt 64 milliarder kroner i fjor, nesten alt fra prosjekter i utlandet. Sivertsen mener det er et argument mot subsidier, ikke for.

– At norske bedrifter vinner kontrakter internasjonalt, betyr ikke at norske skattebetalere skal bruke titalls milliarder på å subsidiere havvind her hjemme, sier han.

– Det aller meste av havvindoppdragene i Norge er basert på utenlandske oppdrag, og det skal fortsette. Hvis andre land vil satse på vindkraft, så må de jo gjøre det, og vi vil gjerne at norske verft i verdenstoppen utfører slike oppdrag, sier Kollbotn.

Nå venter næringen og politikerne på regjeringens plan for utvikling av norsk havvind. Den skulle komme i oktober, men er utsatt.

Den avgjør om det blir lyst ut nye havvindområder utenfor Vestlandet – og dermed om selskaper som Wergeland Group i Sløvåg får et større hjemmemarked.