«Hordfast – ingen vei tilbake»
Vi mener reguleringsplanen må forkastes og Hordfast stoppes.

Tom Skauge, Naturvernforbundet Hordaland, og Roald Kvamme, Norges Miljøvernforbund.
Naturens stemme er svak i Norge. Målt per innbygger bygger vi ned mer natur enn de fleste land i Europa. En av de absolutt verste årsakene til nedbygging og fragmentering av natur er nye veier, og ikke minst, motorveier. Dette er grundig beskrevet i en ny rapport i arbeidet med neste NTP.
Fra Reksteren til Flatråker på Tysnes står trær med sjeldne lav og moser helt opp i kronene. Her finnes avgrensede lokaliteter med boreonemoral regnskog, en naturtype som ikke bare er sjelden i Norge, men også i verden. Det er her Hordfast skal gå. Når skogen er erstattet av steinfyllinger og asfalt, hjelper det lite å angre. For naturen er det ingen vei tilbake.
Over 400 fotballbaner med vestlandsnatur kan gå tapt
Hordfast betyr motorvei over Stord og Tysnes og en gigantisk flytebru over Bjørnafjorden. Om lag 3000 dekar natur og landbruksjord kan forsvinne.
Vi har nettopp levert vår høringsuttalelse til Statens vegvesen, om et plangrunnlag på over 7000 sider. Det vi fant, burde bekymre alle, også dem som ønsker seg ny vei.
Vegvesenet innrømmer selv at prosjektet er i strid med naturmangfoldlovens forvaltningsmål for regnskogen og den sterkt truede kransporelaven. Om lag 200 dekar sjelden regnskog går tapt eller blir forringet. Over 40 prosent av de kjente forekomstene av denne regnskogen i Norge ligger i Stord, Tysnes og Bjørnafjorden. Etter kommunedelplanen i 2016 ble det gjort et betydelig kartleggingsarbeid på naturmangfoldet. Likevel er naturkonsekvensene for 77 prosent av strekningen aldri vurdert på nytt i reguleringsplanen. Der bygger planen på utredningen fra 2016, før det meste av dagens kunnskap om regnskogen var kjent. Det er en alvorlig mangel etter vårt syn.
Naturen må vike for å få ned prisen
Lengre tunneler og alternative veivalg kunne spart verdifull natur. Slike løsninger ble omtalt og utredet i 2016, men lengre tunneler i sårbare områder ble kortet inn «for å redusere kostnadar».
Det er et valg. Naturtapet blir større fordi prosjektet skal bli billigere.
Så skal såkalt økologisk kompensasjon bøte på skaden. Altså at man skal verne og restaurere skog andre steder. Men ifølge reguleringsplanen er disse arealene ikke funnet, hjemmelsgrunnlaget er ikke avklart, og krav om kompensasjon er ikke sikret i planbestemmelsene.
Hvordan skal vi ha tillit til løftet om å bøte på naturtapet når ingen engang har avklart hvor det skal skje?
Heller ikke oppdatert kunnskap om kulturminnene er med i regnestykket. Etter at fagrapportene om kulturarv var skrevet, fant fylkeskommunen 206 boplasser, de fleste automatisk fredet. Det er det største arkeologiske registreringsprosjektet i fylkets historie. Utrederne skriver selv at konsekvensene ville blitt vurdert som større dersom funnene var tatt med.
Likevel skal politikerne ta stilling til en plan der disse funnene ikke er innarbeidet i konsekvensvurderingen.
Regningen og risikoen vokser
Kostnadsanslaget til Hordfast er rundt 60 milliarder 2026-kroner. I sin gjennomgang av vurderingsgrunnlaget peker Vista Analyse på erfaringer fra andre store veiprosjekter og mener at 80 milliarder er vel så sannsynlig. Bare se på de store kostnadssprekkene Sotrasambandet varsler i disse dager! Hordfast er fem ganger så langt som Sotrasambandet, og med langt større tekniske utfordringer.
Selv med det laveste kostnadsanslaget er prosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt i Vegvesenets egne beregninger. Sammenlignet med elektriske ferjer øker klimagassutslippene med om lag én million tonn over 40 år. Og hvis du trodde at Hordfast gir færre drepte på veiene, så beregner Vegvesenets egen trafikksikkerhetsrapport flere drepte og hardt skadde.
Alt dette er grundig omtalt i høringsuttalelsen vår. Da må vi kunne spørre: Er dette virkelig den beste bruken av fellesskapets penger og Vestlandets natur?
Vi mener reguleringsplanen må forkastes og Hordfast stoppes. Hvis myndighetene likevel går videre, må beslutningsgrunnlaget fullføres og planen sendes på ny høring. Løsninger som unngår naturskade, som lengre miljøtunneler, lavere fart og justerte veivalg, må vurderes spesielt i de sårbare områdene på Tysnes før man lover kompensasjon.
Det er hard kamp om samferdselsmidlene, og det krever knallhard prioritering som også inkluderer våre målsetninger om å unngå nedbygging av natur. Vestlandet fortjener og trenger trygge og farbare riks- og fylkesveier. Politikerne bør samle seg om å utbedre E39 i hovedsak langs dagens trasé, med gul midtstripe også der det mangler. Her er mer enn nok å bruke pengene på.
En motorveiplan kan tegnes om. Regnskogen får vi ikke tilbake.
