Kommunal intelligens

Audun Lysbakken er direktør for Vest-Norges Brusselkontor og spaltist for Vestlendingen.

Kanskje finnes det en framtid hvor vi alle chatter med europeisk KI og dataene dine er lagret i Europa. Hvis ikke avhengigheten av USA allerede er for dyp for digital avrusin.

De store KI-selskapene gambler med livene våre. Med denne advarselen skremte en avhopper fra Anthropic mange tidligere i høst. Jeg har imidlertid en større høne å plukke med de som lager superintelligens: modellene deres skjønner jo ikke en dritt av Vestlandet!

De nye nettsidene til Vest-Norges Brusselkontor ble lansert for et par uker siden. De er laget med naturlig intelligens av et dyktig byrå i Sogndal. Men til den engelske versjonen brukte vi en KI-basert oversetter. Og hvordan gikk det da dette verktøyet skulle legge inn listen over våre medlemmer fra kommunal sektor i Møre og Romsdal og Vestland? Du kan jo dømme selv. At Kinn kommune ble Cheek Municipality kan de nok le litt av, både nord og sør for Bremanger.

Men at tidenes mest revolusjonerende teknologi ikke klarer å skille den Stranda fra all verdens strender er jo skandale - Beach Municipality, stod det. Ordfører Tom Georg Indrevik vil nok også føle at litt av særpreget til Øygarden forsvinner når kommunen døpes om til Island Municipality.

Heldigvis tror jeg folk i Kvam herad kan leve med sitt nye navn: Come Here. Det er tross alt en oppfordring kvemmingene kan slutte seg til.

Regulere eller ikke regulere

Med dette i bakhodet er det lett å bli litt forbeholden til tanken om at kunstig intelligens vil totalforandre verden. Maskinene tenker ikke helt som mennesker ennå. Men jeg erkjenner at det er mange som kan mer om dette enn meg. Bill Gates, for eksempel. "Selv under de beste omstendigheter vil overgangen til den nye KI-tidsalderen bli en av de mest turbulente periodene i menneskehetens historie", skrev han på bloggen sin nylig. Og han fortsatte: "Det finnes ingen plan for å gjøre overgangen til KI-æraen lettere".

Eller gjør det? Når lederne for amerikanske KI-selskaper nærmest tigger om å bli passet på av myndighetene er reaksjonen i Brussel en smule selvfornøyd. For nettopp regulering av Big Tech har vært et sentralt stridsspørsmål mellom EU og USA gjennom flere år. Strenge europeiske krav til personvern blir sett på som ufine handelshindre i Washington, og da Europakommisjonen i sommer ga Google bot for brudd på EUs konkurranseregler haglet det med trusler fra president Trump. I 2024 trådte EUs AI Act i kraft, og med det fikk EU-landene verdens første helhetlige lovverk for kunstig intelligens. Nylig støttet EU forslaget som Finland og Norge lanserte under FN-toppmøtet i New York i høst, om en internasjonal KI-institusjon og felles regelverk.

I tråd med dette uttrykte Ursula von der Leyen i årets State of the European Union-tale støtte til kravet om å bremse utviklingen av selvforbedrende KI-modeller. Men ellers snakket hun mest om å akselerere Europas egen tech-industri. Kommisjonen har dessuten fått kritikk for å ha svekket AI Act på et mulig avgjørende punkt, da den skrotet sitt eget forslag til ansvars- og erstatningsregler for KI-selskaper.

Tilhengere av et slikt lovverk mener det ville bidratt til at selskapene hadde gått forsiktigere fram i teknologiutviklingen. Det ble droppet i forbindelse med EUs høyprofilerte forsøk på å redusere tellekanter og byråkrati for europeisk næringsliv.

Drømmen om digital uavhengighet

Det er altså ikke bremser som står høyest på agendaen for EU-lederne nå, men en større rolle for Europa i det teknologiske skiftet som er i gang. Svært mange av de politiske initiativene som kommer ut av EU-bygningene i Brussel kretser rundt det samme målet: mindre avhengighet og mer handlefrihet for Europa, i en verden med mer konkurranse og mindre samarbeid.

I dette perspektivet er teknologisk uavhengighet en sentral visjon, nesten i samme klasse som bestrebelsene etter å bli mer selvforsynt med våpen og energi.

I juni la Europakommisjonen fram sin digitale suverenitetspakke. Den inneholdt forslag til nytt lovverk som blant annet skal bidra til at EU produserer sine egne databrikker, blir mindre avhengig av utenlandske skyleverandører og at det bygges flere datasentre i Europa.

Suverenitetspakken skal behandles av Europaparlamentet og medlemslandene i løpet av 2027, og deler av den blir relevant for Norge gjennom EØS.

Men er EUs drøm om digital uavhengighet mulig å gjennomføre? Vil vestnorske bedrifter og rådhus om noen år skifte ut Zoom og Office-pakken med europeiske konkurrenter?

Jeg har kjørt mitt eget lille eksperiment i noen måneder nå, og byttet ut Googles KI-app Gemini med franske Mistral på mobilen.

Det fungerer helt fint, men Mistral er likevel en god illustrasjon på hvor langt bak i løypen Europa befinner seg. Selskapet hentet nylig over tre milliarder euro fra investorer. Det er en historisk stor kapitalinnhenting for et europeisk teknologiselskap, men skjer like før Anthropic etter sigende vil bli verdsatt til to billioner dollar når selskapet går på børs i USA.

Rusk i maskineriet

Europeiske alternativer er under utvikling. To tyske delstater er pionerer og dropper Microsoft i offentlig forvaltning. De går over til alternativer basert på åpen kildekode. I Frankrike er statsforvaltningen pålagt å droppe Zoom til fordel for en fransk konkurrent. Viljen til å velge europeisk er nok i utgangspunktet stor, men hva om programvaren i starten er dyrere og mindre brukervennlig enn konkurrentene? Hvor mange vil velge suverenitet framfor suverent?

EU-kommisjonen har selv rullet ut et alternativ til Teams i egen organisasjon, en backup i tilfelle det amerikanske programmet skulle bli utilgjengelig. Men erstatningen var ifølge en anonym EU-ansatt, sitert i Politico, så dårlig at USA "øyeblikkelig ville vinne krigen" hvis de besluttet å slå av sin teknologi.

Mangel på kapital, for få datasentre og problemer med å skalere opp europeiske IT-bedrifter er noen av forklaringene på Europas beskjedne plassering i kappløpet. Om EU klarer å bli enig om noe tilstrekkelig kraftfullt til å avansere i feltet gjenstår å se.

Mitt minstekrav er uansett at de smarte maskinene lærer seg rotnorsk kommunal intelligens: Det heter Kinn, Kvam og Stranda – stolt, høyt og tydelig – på alle verdens språk. Kan det være så vanskelig?