Nå kommer turistskatten. Men havner regningen der den burde?

Vestlandskommuner er i full gang med å utrede om de kan kreve turistskatt fra hotellovernattinger. – Man skulle begynt med en cruiseavgift, sier NHO Reiseliv, som mener Stranda bør få nei på sin søknad om å innføre turistskatt på hotell. Stranda kommune er hjemmet til Geiranger, som får rundt én million turister i året.

1. juli trådte besøksbidragsloven i kraft. Den åpner for at kommuner med «særlig stor belastning fra reiselivet» kan kreve inn 3 prosent av overnattingsprisen, eksklusive moms, fra 1. januar 2027. Avgiften gjelder hoteller, utleiehytter og Airbnb, men ikke bobil, campingvogn og telt på campingplass.

Kommunene må dokumentere belastningen og ha en plan for pengebruken som godkjennes av Nærings- og fiskeridepartementet. Pengene skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder, som kulturmiljøer, natur og infrastruktur som toaletter og søppelhåndtering.

Regjeringen jobber samtidig med en egen cruiseavgift på 100 kroner per passasjer for hvert døgn skipet ligger i havn. Den skal etter planen gjelde fra 2027. I rekordåret 2025 tok Bergen alene imot over 680 000 cruisepassasjerer, mens Stranda tok imot 400 000..

– Man skulle begynt med en cruiseavgift. Det er det mest treffsikre i Norge med tanke på et bredt spleiselag, sier fagdirektør Ole Michael Bjørndal i NHO Reiseliv.

Han viser til at cruisegjestene er utlendinger, mens to tredjedeler av hotellgjestene er nordmenn. Presset de fleste steder er altså skapt av bobiltrafikk eller cruise, ikke av hotellgjester, mener han.

Bergen og Ullensvang utreder nå overnattingsavgift, mens Stranda har sendt inn sin søknad. En presset kommuneøkonomi kan kanskje forklare hvorfor kommunene motvillig ønsker avgiften motvillig velkommen.

– Den som skaper et behov, skal betale

I de små reiselivskommunene på Vestlandet merker man at flere har fått øynene opp for fjordene. Både Stranda og Ullensvang mener avgiften treffer feil turister, men ser for seg at pengene kan bidra til å avlaste kommunebudsjettet.

Ordfører Einar Arve Nordang (H) i Stranda kommune anslår at turistbygden Geiranger får rundt én million turister i året. Rundt 300 000 kommer med cruise, og rundt 200 000 overnatter. Den andre halvparten er på dagstur.

– Det er de dagsreisende som egentlig skaper de største utfordringene for oss, både med tanke på toaletter, parkering og hva det nå måtte være, sier Nordang.

– Jeg synes at den som skaper et behov, skal betale. Og det er ikke først og fremst hotellgjestene våre, som betaler 3000 kroner natten, som er det store problemet.

Til tross for det er Stranda en av fem kommuner som allerede i august søkte om å innføre overnattingsavgift.

– Selv om vi er misfornøyde, har Stranda kommune utarbeidet et regelverk som beskriver problemstillingene og hva vi har tenkt å bruke pengene til. Det har vi sendt inn til departementet for godkjenning, sier Nordang.

Kommunen venter likevel til 2028 med å kreve inn avgiften. Ifølge Nordang er det fortsatt uklart hvordan avgiften skal kreves inn, blant annet fordi mye av bookingen går via ulike plattformer. Videre, hvis avgiften innføres etter at oppholdet er bestilt kan ikke overnattingsstedet legge den på kunden.

Ville foretrukket en annen modell

Hadde Nordang fått det som han ville, hadde modellen sett helt annerledes ut. Stranda har lenge ønsket seg en dynamisk avgift, med høyere sats i toppsesongen og kanskje ingen avgift i lavsesongen.

– Avgiften som regjeringen har vedtatt nå, gir oss ingen annen fleksibilitet enn at vi kan velge hvilke måneder vi innfører den.

Sammen med verdensarvkommunen Aurland og kommuner i Lofoten har Stranda også jobbet for et dagspass etter modell fra Venezia, men uten å få gjennomslag. Ifølge Nordang har Geiranger over 4000 besøkende per fastboende i året.

Geiranger har bare 425 hotellrom, ifølge kommunens egen tålegrenseanalyse. Men med cruisehavner i Geiranger og Hellesylt, og en ny planlagt havn i Stranda sentrum, er det trolig cruiseavgiften som vil gi mest inntekter til kommunen. Også den har imidlertid sine mangler.

– Samme dag som det ligger en stor båt i Geiranger med 6000 passasjerer om bord, ligger det store båter i Ålesund, i Olden og på Nordfjordeid, som alle selger turer og sender gjestene sine inn til Geiranger med buss, sier Nordang.

– Vi har ingen måte å regulere dette på.

Cruiseavgiften går til kommunen der skipet ligger i havn. Passasjerene som busses inn fra nabokommunene, gir dermed ingen avgiftsinntekter til Stranda.

NHO Reiseliv har også stilt spørsmål ved hvordan kommunene vil bruke inntektene. Loven sier at pengene skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder, men Bjørndal i NHO mener det er uklart hva det egentlig omfatter. Nordang mener Stranda har sikret seg mot at pengene brukes til andre formål enn loven legger opp til.

– Det skal utnevnes en destinasjonsledelse som bestemmer hva pengene skal brukes til. Vi kan ikke fritt bruke dem til å bygge vann, avløp, renovasjon eller andre slike ting.

Høyre-ordføreren er ikke glad i avgifter, men mener alternativet er verre for innbyggerne.

– Nå må kommunen enten bruke sine vanlige driftsmidler på tilrettelegging for turister, penger som ellers kunne gått til skole og eldreomsorg, eller så har vi disse avgiftene.

– Enklere å kutte et toalett enn en barnehage

I Ullensvang er det campingturister og bobilturister som er den store utfordringen. De er heller ikke omfattet av avgiftene regjeringen har jobbet fram.

– Å legge turistskatt på deg som bor på et hotellrom med dusj og do, treffer ikke helt det vi håpet på, sier kommunens nye ordfører Tor Helge Haara Tjemsland (Ap).

Kommunen utreder fortsatt om og hvordan overnattingsavgiften kan innføres, og Tjemsland håper ordningen bare er en begynnelse. Ifølge ordføreren er inntektene anslått til 10–15 millioner kroner, og pengene skal gå til stier, toaletter og fasiliteter for de tilreisende.

– Vil turistpengene komme i tillegg til det kommunen bruker i dag, og ikke i stedet for?

– Det blir en vurdering i hvert eneste budsjett, men jeg tror at hvis pengene hadde kommet i dag, så hadde vi frigjort penger til andre ting. Det er vel slik den økonomiske situasjonen ser ut, svarer Tjemsland.

Han mener likevel at øremerkingen sikrer at tiltakene blir gjennomført.

– Det er ingen hemmelighet at det er enklere å kutte et toalett enn en barnehage i et budsjett.

Foreløpig finnes det ingen felles plan i regionen, men ordføreren ville ikke sagt nei til hjelp fra byen.

– Det hadde jo vært kjekt om Bergen ville dele penger med oss, sier Tjemsland.

Vil ha 40 kroner fra cruiseturistene

Byråd for næring, kultur og idrett i Bergen, Reidar Digranes (Sp), vil vurdere dialog med andre kommuner når planen for pengebruken skal lages.

– I utgangspunktet er det naturlig at inntektene brukes i Bergen, skriver Digranes i et skriftlig svar.

I Bergen er også besøksbidraget fortsatt under utredning. Byråden mener at både cruisepassasjerer og overnattingsgjester bør betale et moderat beløp for å bøte på belastningen turismen medfører.

– Bergen er definitivt en av de store turistkommunene i Norge. Ser man på belastningen for det historiske bysentrum, er denne svært stor, skriver han.

Regjeringens forslag om 100 kroner per cruisepassasjer mener han likevel er for høyt. Bergen ville helst hatt handlingsrom til å sette nivået selv.

– Når regjeringen nå har foreslått en sats, mener vi at denne må harmoneres med gjennomsnittet av besøksbidraget, og ligge omkring 40 kroner.

Han frykter likevel ikke at rederiene vil legge anløpene til nabokommunene som ikke kvalifiserer eller ikke har innført cruiseavgift.

– Fordelene med å anløpe Bergen havn, selv med en moderat cruiseavgift, vil være store nok til at cruisepassasjerene og rederiene fortsatt vil se til Bergen som en attraktiv destinasjon.

Kommunen har innspillsmøte fredag, og målet er å sende planen for pengebruken til departementet før nyttår.

– Alle har lyst på penger

At flere vestlandskommuner nå ser på å innføre avgift for hotellovernattinger, overrasker ikke Bjørndal i NHO Reiseliv.

– Det forutså vi. Alle har lyst på penger, men da skattlegger du dem som skaper arbeidsplasser, og de lønnsomme gjestene, sier han.

Ifølge Bjørndal så Stortinget for seg at bare et fåtall steder, som Tromsø og Lofoten, skulle innføre avgiften. NHO Reiseliv har vært kritiske til å innføre flere avgifter på hotellnæringen. Bjørndal har sett søknaden fra Stranda, og mener kommunen bør få nei.

– Hvis du har belastning fra en type gjester, slik Stranda helt åpenbart har, så er det dem du eventuelt bør skattlegge. Da er det ganske rart at vi skal skattlegge en bitte liten næring fordi presset skapes fra andre steder, sier han.

– Midlene Stranda vil få gjennom en cruiseskatt, vil være mer enn nok til å dekke behovet de har. Det samme gjelder Bergen og andre destinasjoner med cruise.