Når Oslo snakker om Vestlandet, men aldri med oss
Riksmediene har oppdaget kraftkrisen, men reportasjene stopper på Sognefjellet. Det er på tide at vestlendingene selv setter premissene for debatten om vår egen framtid.
Informasjon:
- Riksmediene dekker Vestlandet mye, men bruker sjelden vestlendinger som kilder – ekspertene sitter i Oslo.
- En analyse om «det grønne skiftet» siterte seks Oslo-eksperter og ingen fra Vestlandet.
- Vestlandets framtid diskuteres i økende grad utenfor regionen, på premisser satt av utenforstående.
- Statsråd Bjelland uttalte seg om vestlendinger, men hadde kun snakket med tre Oslo-baserte konsulentstyremedlemmer.
- Vestlendingen ble til for å gi vestlendinger selv ordet i debatten om egen region.
Det er noe påfallende med måten riksmediene dekker Vestlandet på for tiden. Plutselig er vi overalt. Vi er i NRK Dagsnytt 18, vi er på forsiden av Aftenposten, vi er gjenstand for lange essays i Morgenbladet. Men vi er sjelden kilden. Vi er objektet.
Forrige uke kunne en lese en bredt anlagt analyse i en av landets største aviser om hvordan «det grønne skiftet truer den vestlandske industrikulturen». Av syv siterte eksperter holdt seks til i Oslo. Den syvende var en pensjonert forsker fra Trondheim.
Dette er ikke et nytt fenomen. Men det har blitt verre.
I en tid hvor regionen vår står overfor de største omstillingene siden krigen – fra havvind og batterifabrikker til avfolkning av kommuner som Solund og Fjaler – diskuteres framtiden vår i stadig større grad utenfor regionen. På premisser satt av folk som besøker oss på sommeren, og som tror at «Vestlandet» betyr Bergen sentrum.
Da statsråd Henrik Bjelland nylig uttalte at «vestlendingene må forstå at omstillingen kommer, enten de vil eller ikke», var det ingen som spurte hvilke vestlendinger han egentlig hadde snakket med. Det viste seg å være tre. Alle tre satt i styret i et konsulentselskap på Skøyen.
«Jeg har sluttet å lese riksavisene når det handler om oss,» sa Ingeborg Tveit, lokalpolitiker fra Etne, til meg på telefon i forrige uke. «Det er som å lese værmelding skrevet av folk som aldri har vært utenfor om vinteren.»
Hun har et poeng. Og det er nettopp derfor Vestlendingen finnes.
Vi skal ikke være imot Oslo. Vi skal være for noe: en samtale om Vestlandet, ført av folk som faktisk bor her. Som vet at avstanden fra Måløy til Florø er kortere i kilometer enn i forvaltningsvirkelighet. Som forstår at en hyttekommune og en industrikommune kan ha mer felles enn en hytte- og en hyttekommune.
Det er på tide at vi tar tilbake ordet.