Sist var hun overbevist nei-kvinne. Ti år senere åpner Sølvi Dimmen for sammenslåing med Ørsta.

Torsdag kveld satt hun i Honndalshallen i Hornindal, som ordfører i Volda, sammen med sitt eget kommunestyre og Ørsta kommunestyre. På bordet lå en ny rapport som skal gi lokalpolitikerne grunnlag for å vurdere en sammenslåing.

– Jeg går inn i denne prosessen med en tanke om at dette er noe vi skal finne ut av, sier Dimmen.

Ørsta-ordfører Per Are Sørheim (H) ser også muligheter.

– Jeg tror dette er et godt utgangspunkt for å gjøre endringer i kommunestrukturen, og eventuelt slå seg sammen, sier han.

Det tar tolv minutter å kjøre mellom de to kommunesentrene.

Ørsta og Volda har felles bo- og arbeidsmarked og rundt 11 000 innbyggere hver. Men det er først og fremst økonomien som har gitt ny fart til spørsmålet om sammenslåing. Ørsta havnet på Robek-lista i sommer, mens Volda ligger og vipper på grensen.

– Vi er to kommuner med kjempeanstrengt økonomi, sier Dimmen.

I siste episode av podkasten Motmakt kan du høre mer om sammenslåingsprosessen mellom Ørsta og Volda. Kjetil Gillesvik intervjuer lokalavisredaktøren, ordførerne og kommunalminister Bjørnar Skjæran.

Gap i inntekter og utgifter

Tallene i rapporten som Telemarkforskning presenterte på det felles kommunestyremøtet sier det samme. Volda har et årlig gap mellom inntekter og utgifter på rundt 50 millioner kroner. Ørsta har et disposisjonsfond tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet er 11,7.

Begge kommunene står overfor krevende prioriteringer i tiden framover. Det blir flere eldre og færre barn og unge, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir mindre. Kommunene må tilpasse tjenestene, bemanningen og kompetansen ovenfor en befolkning som vil få andre behov.

Ørsta-ordfører Sørheim er tilhenger av sammenslåingen. Han tror det kan gi mer effektiv drift, blant annet ved å unngå doble stillinger og styrke små fagmiljøer, og peker også på økte krav til beredskap.

– Vi står foran en sikkerhetspolitisk situasjon som krever mer av oss som kommune, og som gjør at vi må prioritere annerledes, sier han.

Idretten sa nei

Ørsta og Volda var en kommune fram til 1883, da ørstingene brøt ut. Skillet har siden vært en del av den lokale identiteten.

Under kommunereformen i 2016 signerte de daværende ordførerne en intensjonsavtale om å etablere Volda-Ørsta som en ny kommune. Ved folkeavstemningen stemte flertallet nei: 69 prosent i Volda og 62 prosent i Ørsta.

Det var ikke økonomien i det som felte avtalen, mener Sørheim. Han tror heller at sentrum-periferi konflikten var utsalgsgivende for hvordan folk stemte i Ørsta.

– Følelsene fikk nok større plass, sier han.

Dimmen mener på sin side at intensjonsavtalens planer om en ny idrettshall i Ørsta bidro sterkt til motstanden i Volda.

– Da mobiliserte hele idrettsbevegelsen i Volda, og vi fikk et stort nei-flertall. Faktisk større enn i Ørsta, sier hun.

Den gang stod de to ordførerne på hver sin kant av saken. Dimmen var en tydelig motstander, mens Sørheim satt i forhandlingsutvalget og støttet sammenslåing.

– Jeg stemte imot, med stor overbevisning, sier hun.

I dag bærer hun ordførerkjedet, og hun vil fortsatt ikke si et tydelig ja. Men noe har nok endret seg i hvordan hun ser saken.

– Folkestyre og nærhet er fortsatt kjempeviktig for oss i Senterpartiet. Samtidig har jeg som ordfører kommet nærmere utfordringene med å sikre et bærekraftig samfunn og gode tjenester til innbyggerne, sier hun.

– Ikke så mye å spare

Det var et forslag fra Frp i Ørsta som satte i gang dagens prosess, og den skal munne ut i en folkeavstemning i mai 2027. Rapporten fra Telemarksforsking skisserer tre alternativer: sammenslåing, tettere interkommunalt samarbeid eller å fortsette som i dag. Den gir ingen anbefaling.

– Politikerne må selv vurdere om de går videre med ett eller flere av dem, sier rapportforfatter Bent Aslak Brandtzæg i Telemarksforsking.

Han er tydelig på at ingen av alternativene kommer gratis, og de enkle innsparingsgrepene er allerede tatt.

– Det er ikke så mye å spare på administrasjon, egentlig, for der driver kommunene ganske effektivt i dag – blant de mest effektive i landet, sier han.

De største utfordringene ligger i tjenestene, der begge kommunene har et stort avvik mellom inntekter og utgifter, ifølge forskeren.

Rapporten sier at det ikke er noen gjennomgående forventning om store eller raske innsparinger ved sammenslåing, men sammenslåing kan gi større fagmiljøer, færre lederlinjer og bedre rekruttering. Samarbeid mellom kommunene kan også gi gevinster, men har begrensninger når det gjelder styring og koordinering.

– Man er nødt til å gjøre grep uansett hvilket alternativ man velger. Å fortsette som i dag betyr ikke at det ikke blir endringer, sier Brandtzæg.

Han tror mer samarbeid kan framstå som et tryggere valg for dem som er usikre på hva en sammenslåing vil innebære, men påpeker at det ikke nødvendigvis er ideelt.

– Det er grenser for hvor langt det er hensiktsmessig å gå før samarbeidsulempene blir større enn fordelene. Mange ser det som en mellomløsning, sier han.

Ikke økonomisk gunstig

Rapporten gir et lite gløtt på hvor de to kommunene står. Samarbeid får de beste vurderingene blant ledere, politikere og tillitsvalgte i Ørsta, sammenslåing i Volda – men begge alternativer vurderes positivt begge steder.

– Det er ikke en representativ innbyggerundersøkelse, understreker Brandtzæg.

Sørheim er ikke overrasket over resultatet i egen kommune, men mener gevinstene kommer raskere med en kommune.

– Samarbeid er omfattende, arbeidskrevende og kostnadskrevende. Med en kommune får man en tydeligere styringslinje, mener han.

Hans egen varaordfører, Tove Halse Digernes (Sp), ønsker ikke sammenslåing. Hun heller mot tettere samarbeid om tjenestene.

– Jeg har hele veien tenkt at vi burde samarbeide om mer. Det er ikke sikkert det gjør oss til en rikere kommune, men jeg ser det som en mer farbar vei for oss, sier hun.

Hun tror heller ikke sammenslåing løser økonomien, og der har hun rapporten med seg.

– Vi ser at det kanskje ikke blir økonomisk gunstig de neste ti årene, sier Digernes.

77 millioner fra staten

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen nye virkemidler for å insentivere frivillige sammenslåinger. Ørsta og Volda kan få inntil 77 millioner av ordningen, men bare 30 av dem er fritt disponible. Rapporten peker ikke på noen gevinster fra sammenslåingen utover det.

– Det er bare noen millioner, men 20, 30, 40 millioner er jo penger det, sier Sørheim.

Dimmen er ikke overbevist om at regjeringens forslag til virkemidler alene er nok for å få flere kommuner til å slå seg sammen. Det er en presset økonomi som ble startskuddet for denne prosessen.

– Hvis regjeringen virkelig vil at kommuner skal slå seg sammen, må det kanskje mer til. For eksempel endrede vilkår eller bistand. Det vil bety mye mer, sier hun.

– Ivar Aasen aldri bodd i Ørsta

I mai 2027 skal innbyggerne si sitt på nytt. Og da er det ikke sikkert at det er tallene som avgjør.

Dimmen har inntrykk av at meningene fortsatt er delte. Mange i Volda er positive, ikke minst i næringslivet, mens andre er mer opptatt av lokal identitet.

– Men vi er ørstinger, voldinger, dalsfjordinger og vartdalinger uansett hvilken administrasjon vi har, sier hun.

Men det er ikke sikkert de som går til urnene i juni, er like åpne for endringer som berører deres identitet. Det var i hvert fall ikke tilfellet i 2016.

– For de fleste handler en slik avgjørelse om identitet, tilhørighet og hvordan man tror en sammenslåing vil påvirke utviklingen av eget sted, sier Brandtzæg.

Når praten kommer inn på delingen i 1883, kommer Volda-ordføreren med en “fun-fact”.

– Det morsomme er at Ivar Aasen aldri har bodd i Ørsta. Han har bodd i Volda, sier hun med henvisning til at nynorskens far ble født for tidlig for å bo i en kommune som het Ørsta.

– Jeg er en god hovdebygding, og det var Ivar Aasen også, parerer Sørheim så snart han blir forelagt uttalelsen.