Loading
Chris Jørgen Rødland (33) tar over som byrådsleder i Bergen og vil heller tåle tap i bystyret. – Jeg mener at den beste politikken lages helt andre steder enn på rådhuset.
Allerede i juni ble det klart at Rødland overtar etter Christine Meyer, som den yngste byrådslederen i Bergens historie. Meyer meldte i januar at hun ikke ville stille til gjenvalg, og åpnet i mai for å gå av før valget. Rødland får dermed et knapt år i sjefsstolen før kommune- og fylkesvalget i 2027, hvor han skal lede Bergen Høyre inn i valgkampen.
Han sier han vil fremheve tre ting framover: å gjøre Bergen til den foretrukne byen for jobbskapere i næringslivet, skape Nordens beste skole og få kontroll på boligkrisen. Rødland vil også være en tilgjengelig byrådsleder for byens innbyggere, næringsliv og organisasjonsliv.
– Jeg mener at den beste politikken lages helt andre steder enn på rådhuset, sier han.
Det å være tydelig tror han også vil bli viktig framover. Det skal merkes i bystyret.
– De siste tre årene har kanskje vært litt preget av veldig mange kompromisser. Jeg mener heller at vi fremover skal være tydelige på hva Høyres primærstandpunkt er, og så får vi heller tåle noen tap i bystyret, sier Rødland.
Bergen kommune har slitt med store underskudd som har ført til upopulære kutt i bergensernes tjenester og skoleverk. Rødland mener Meyer-byrådet har fått bukt med det verste og ryddet opp i kommuneøkonomien, og det gir noen muligheter.
– Da vi tok over, lå det an til et formidabelt underskudd. Nå har vi klart å snu underskuddet til et overskudd.
Økonomien vil fortsatt være stram gjennom det neste året, men nå kan oppmerksomheten flyttes til ambisjonene, ifølge Rødland. Og øverst står næringslivet.
– Bergen og Vestlandet skal være det foretrukne stedet for dem som skal skape arbeidsplasser og utvikling i næringslivet.
Det første Rødland vil gjøre som ny byrådsleder er å ta initiativ til å starte opp igjen Bergensalliansen. Det er et forum som ledes av Bergen, og som inviterer ordførerne i omegnskommunene til å diskutere felles muligheter og utfordringer.
– Hva vil du konkret gjøre for at Bergen skal ta en sterkere lederrolle i utviklingen av hele Vestlandet?
– Byene på Vestlandet skal konkurrere med hverandre, men jeg tror også vi er nødt til å samarbeide og se regionen som en helhet, særlig når det gjelder infrastruktur, sier han.
Rødland tror det er mye å hente på at Vestlandet snakker med en samlet stemme overfor nasjonale myndigheter når det gjelder infrastruktur.
– Både Vestlandet, Bergen og Norge er helt avhengige av at Vestlandet har gode veier, jernbane, flyplasser og havner, sier han.
Innenfor kommunegrensen vil det først og fremst handle om bedre arealpolitikk for å øke forutsigbarheten for næringslivet.
– Hvordan vil du gjøre Bergen til en mer attraktiv by for bedrifter og investeringer?
– Siden vi ble valgt inn i 2023, har vi ført en ganske offensiv utviklingspolitikk. Vi har regulert fire ganger så mye bolig som det som er ferdigbygd. Samtidig ser vi at det ikke bare er bolig vi må diskutere nå, men også næringsarealer, sier Rødland.
Han trekker Kokstad fram som eksempel. Der skulle Posten opprinnelig ha sitt nye regionkontor, men selskapet valgte heller Lyseparken i Bjørnafjorden fordi det ble ansett som «mindre risikofylt». Rødland mener treghet i kommunal og statlig forvaltning var årsaken.
Det vil han gjerne gjøre noe med.
– Vi vet at næringslivet etterspør areal, og at de etterspør en forutsigbar arealpolitikk. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre som kommune.
Ansvaret stopper likevel ikke ved kommunegrensen, mener han:
– Vi har også et ansvar overfor nasjonale myndigheter for å sørge for at det nasjonale skatte- og avgiftsregimet er tilpasset næringslivet på Vestlandet.
Akkurat nå er det en avgift som opptar næringslivet her i vest mer enn noen annen. Høyre sa i august nei til å forlenge de midlertidige kuttene i dieselavgiften. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har siden vektlagt at partiet heller vil prioritere skattelette og langsiktige løsninger enn kortsiktige krisetiltak.
Det har gitt kraftig motbør fra partiets egne distriktspolitikere, som har startet distriktsnettverket Blått. Det består av høyrepolitikere som selv skal til valg neste år, og mener partiets politikk må fungere for lokalsamfunnene de representerer.
Styremedlem i nettverket, Sveinung Riber, fra Voss spurte overfor Vestlendingen om .
– Jeg tror partiet er i ferd med å bli et parti som opererer innenfor Ring 3, sa han.
Rødland vil på sin side ikke felle noen dom over partilederens valg, men argumenterer langt på vei som Søreide.
– Var det riktig eller feil av Søreide å si nei til å forlenge avgiftskuttet?
– Jeg tenker at Ine må stå for sine egne vurderinger. For min del er det viktigste at vi jobber i riktig retning, både lokalt og nasjonalt, for å senke skatter og avgifter. Vi må sikre forutsigbarhet og mer langsiktighet, slik at det ikke er litt tilfeldige flertall på Stortinget som avgjør, sier han.
Rødland utfordrer heller Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og mener regjeringen bør komme med en helhetlig politikk som senker skatter og avgifter generelt.
– Du vil altså ikke senke drivstoffavgiftene?
– Det kan være ett av elementene, men jeg mener vi må se det i en helhet. Vi må se på både formuesskatten, inntektsskatten, kommunale avgifter og eiendomsskatten.
Særordninger kan være riktig i enkelte perioder, mener Rødland, men han vil heller heve blikket.
– Akkurat nå handler dette om dieselavgiften, men jeg tror vi må se mer langsiktig på dette i Norge. Vi mister konkurransekraft til både Sverige og andre sammenlignbare land, og det er ganske alvorlig for næringslivet.
Også når samtalen går over til skolen, havner Rødland hos næringslivet.
– Jeg tror vi må ta innover oss at næringslivet er i stadig endring. Derfor må utdanningsløpet vårt være tilpasset det næringslivet trenger. Her er vi heldige på Vestlandet. Vi har en fremoverlent havbruksnæring, vi har en maritim næring, og vi er verdensledende på havnæringene.
Han trekker fram VilVite i Bergen som et eksempel på hvordan næringsliv og skole kan jobbe sammen. Der bidrar både offentlige og private aktører til å gjøre realfagene mer attraktive for elevene.
Målet til Rødland er Nordens beste skole, men utgangspunktet er ikke lyst. PISA-undersøkelsen som kom for et par uker siden, viste at i lesing, matematikk og naturfag. Det kom ikke som noen overraskelse på Rødland, som mener man må gjøre et grep, særlig når det gjelder basiskunnskapene.
– Hvordan vil du få bedring i Bergensskolen helt konkret?
– I dag legger Høyre fram budsjettforslaget vårt, og der satser vi på både realfag og lesing. Samtidig tror jeg det handler om å se på det sosiale miljøet på skolen. Derfor har vi satset på miljøarbeidere, og det kommer også en sak om aktivitet og lek i skolen, sier han.
Neste høst skal Rødland lede Bergen Høyre gjennom valget. På spørsmål om hvilke partier han helst vil styre med, svarer han:
Hva er ditt foretrukne byråd etter neste høsts valg? Jeg tenker da på hvilke partier som bør inngå i det.
– Det er ingen hemmelighet at jeg har sansen for Ernas foretrukne alternativ med Høyre, Frp, KrF og Venstre. Men i Bergen har vi sett at vi samarbeider godt med Senterpartiet, og vi samarbeider også med ulike lister. Så det viktigste for oss er at vi får gjennom mest mulig Høyre-politikk og en fornuftig økonomisk politikk.
Tydelige standpunkter er likevel ikke oppskriften i alle saker. Spørsmålet om Bybanen skal gå i tunnel preget var med å forme .
Kan du garantere at det blir bybane i tunnel?
– Jeg har lært av Christine Meyer å ikke garantere noe i bybanesaken. Det jeg kan si, er at vi vil gjøre det vi kan for å fullføre det brede politiske kompromisset om at Bybanen skal reguleres i tunnel. Det er viktig for oss å følge opp, sier den nye byrådslederen.
