Gullbilletten: – Skal de snike i nettkøen?
NHH-professor og tidligere leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard, stiller seg kritisk til SFE-sjef Knut Arild Flatjords forslag om å gi lokalt næringsliv fortrinn i nettkøen når en kommune sier ja til ny kraftutbygging.

Til tross for et solid kraftoverskudd på Vestlandet er det fortsatt lange køer for å koble seg til strømnettet. SFE-sjef Knut Arild Flatjord mener derfor at kraftutbygging bør gi lokalsamfunnet mer igjen. Han foreslår å gi prioritet i nettkøen for lokalt næringsliv i nettkøen.
Sørgard er ikke overbevist.
– Jeg synes det er en dårlig ide. Det er ikke opplagt at det er der vi har størst behov for å bruke den kraften. Vi skal omstille samfunnet og da trengs mer kraft. Men ikke nødvendigvis til en ny bedrift i en kommune som har fått til ny kraftutbygging, sier han.
Han peker på at nettkøen skyldes mangel på nettkapasitet, ikke mangel på produksjon. Derfor er det ikke gitt at det er i kraftkommunene kraften faktisk trengs mest.
– Det blir veldig rart fra et nasjonalt perspektiv. Vi ønsker å bidra til å løse klimakrisen, vi skal gjøre det vi kan i Norge, og så skal kommunegrensene bestemme hvor vi skal bruke kraften, sier Sørgard.
– Kraften trengs kanskje i Bamble eller i Kristiansand, hvor de ikke har noen kraftutbygging.
Virkemidlene er innført, men lite bygges
I stortingsmeldingen «Mer av alt – raskere» pekte Energikommisjonen på manglende lokal oppslutning som et hovedhinder for vindkraft. Virkemidlene kommisjonen foreslo handlet likevel om bedre inntekter til kommunen, ikke om fysisk tilgang til kraft eller nett. Siden kommunene fikk vetorett i 2023, er det ikke satt i drift ny vindkraft.
På spørsmål om hvorfor kommisjonen prioriterte ordninger som gir mer penger i kommunekassen istedenfor nettilgang, svarer Sørgard at det handler om treffsikkerhet.
– Det er en dårlig måte å fordele på. Gullbilletten oppmuntrer til å lage en ny bedrift som bruker masse kraft i akkurat den kommunen, og da har vi ikke fått mer kraft til å løse det nasjonale problemet, sier han.
Han trekker en parallell til en ordning som allerede finnes: konsesjonskraften, som gir vannkraftkommuner rett til ti prosent av kraften fra utbygging til redusert pris. Sørgard mener heller ikke den treffer riktig.
– Jeg er kritisk til konsesjonskraftordningen som den står i dag. Vi gir billig kraft til en kommune, og den kan sannsynligvis brukes til høyere verdi andre steder, sier han.
Den samme mekanismen har ifølge Sørgard gitt kommuner insentiv til å konkurrere om å tiltrekke seg datasentre for å øke eget kraftforbruk og dermed kvalifisere for mer konsesjonskraft. Noe regjeringen også har forsøkt å rette opp i.
Uklart hvem som skal velges
Sørgard mener gullbilletten reiser spørsmål det ikke finnes gode svar på.
– Hvem i det lokale næringslivet skal få denne kraften? Vanligvis betaler du markedspris, står i nettkø, og får kraften når du blir koblet til. Her er det mer uklart. Skal de snike i nettkøen? Det er vanskelig for meg å se hvordan de skal få dette til, sier han.
Han tror også at ordningen kan bidra til å øke forskjellene i kommune-Norge.
– Vi har A- og B-kommuner allerede. Mange av vannkraftkommunene har god inntekt fra vannkraften, blant annet gjennom konsesjonskraft. Dette forslaget vil bare forsterke skillet mellom A- og B-kommuner hvis du legger det på toppen.
– Det høres forlokkende ut for lokalt næringsliv, men i praksis ser jeg ikke helt hvordan det skal gjøres, sier Sørgard.
Vil heller sette en pris på køen
Sørgard mener verken gullbillett eller konsesjonskraft er veien å gå. I stedet peker han på pris som virkemiddel.
– Vi må akseptere at kraft er en knapp ressurs, og bruke prismekanismen, sier han.
Han tror at om bedriftene måtte betale for å stå i nettkøen, ville noen av dem med lavest betalingsvilje falle fra og dermed lette presset. Samtidig er han kritisk til det politiske målet om lav kraftpris i Norge.
– Energipolitikken henger ikke i hop: vi skal ha lavere priser enn i utlandet, og samtidig skal vi slippe til alle som vil ha kraft. Det går ikke på lang sikt. Da blir det enten brutal nedbygging av natur fra landvind, eller enorme subsidier til havvind. Det er dilemmaet vi står i, sier Sørgard.
Mener vetoretten må diskuteres
På spørsmål om hva som gjenstår dersom verken mer penger eller gullbilletten er svaret, peker Sørgard på kommunenes vetorett i vindkraftsaker som de fikk i 2023.
– Dette er et vanskelig politisk valg. Men det er et nasjonalt problem at vi ikke har bygget ut mer vindkraft. Vi må balansere naturhensyn mot andre hensyn, og kommunen tar ikke det
