Han vil gi kommunene en gullbillett for mer kraft

– Vi har kraft til det vi bruker i dag, men skal vi greie å omstille eksisterende industri og samfunnet vi er i, og samtidig få til å etablere nye næringer og utslippskutt, må Vestlandet ha mer energi, sier Knut Arild Flatjord. Han er konsernsjef i Sogn og Fjordane Energi (SFE).

Han mener kommuner som sier ja til ny kraftproduksjon, bør belønnes med at lokalt næringsliv får komme frem i køen for å koble seg til strømnettet. Han kaller det “Gullbilletten”.

Å bygge ut ny kraft har vist seg å være politisk krevende, og det kommer stadig nye forslag til hvordan man kan få fortgang på utbyggingen. Den norske befolkningen er delt i synet på vindkraft. En undersøkelse gjort på vegne av Fornybar Norge viser at 41 prosent er helt eller delvis enig i at Norge bør bygge ut mer, mens 40 prosent er imot. Norsk Medborgerpanel finner derimot at 49 prosent av befolkningen er uenig i at vi skal bygge mer vindkraft.

Vindkraft er lønnsomt for både selskapene og vertskommunene, men siden kommunene fikk vetorett i 2023, har det ikke blitt satt i drift noe ny vindkraft i Norge. Det er dette SFE-sjef Knut Arild Flatjord vil løsne opp i.

– Tanken er at kommuner som tar ansvar og legger til rette for ny kraftproduksjon, bør se en tydeligere lokal gevinst. Konkret betyr det at næringsaktører som etablerer seg i et område der kommunen har sagt ja til ny kraft, kan få et fortrinn i nettkøen, sier konsernsjefen.

SFE med rekordresultater

Mandag kunne Sogn og Fjordane Energi presentere rekordresultater. Halvårsrapporten viste at selskapet har tjent 440 millioner kroner så langt i 2026. Det var etter at 501 millioner hadde blitt trukket fra i skatt.

– Det var veldig hyggelig. Dette er det beste halvårsresultatet vi noen gang har lagt fram. Vi betaler betydelige midler tilbake til fellesskapet, sier konsernsjef Knut Arild Flatjord.

SFE er et regionalt kraftselskap som holder til nord i Vestland, og er eid av Eviny, Vestland fylkeskommune og de 18 kommunene som tidligere utgjorde Sogn og Fjordane.

En kommune som sier ja til vindkraft får i dag inntekter gjennom blant annet eiendomsskatt og produksjonsavgift. Men pengene i kommunekassen gir ikke lokalt næringsliv tilgang til strøm. Kraften som produseres mates inn i et felles nett, og køen for å koble seg til er regional, ikke kommunal.

– Hvis det kan komme en ordning der man kan skape fordeler til kommuner som etablerer ny kraft, vil det bli tydeligere at dette er med å bygge lokalsamfunnene, sier Flatjord.

Lange køer i landsdelen med mest kraft

Tall fra Statnett som Firda har sett på, viser at det ligger inne 14 større søknader om tilgang til nettet i Sogn og Fjordane. Det vil hovedsakelig datasentre, samt produksjon av hydrogen og ammoniak. Skulle alle bli realisert, vil de bruke like mye kraft som hele Sogn og Fjordane gjør i dag ved full drift.

Køen er der til tross for at Vestland allerede produserer langt mer kraft enn det som blir brukt i fylket.

Men selv om mer av det økonomiske overskuddet fra ny kraftproduksjon ligger igjen i kommunene, så er ikke det nødvendigvis nok til at flertallet blir overbevist om at vi trenger å bygge ut mer kraft.

Særlig i en region hvor så mye av naturen allerede er ofret, og som produserer store kraftoverskudd. Likevel står nettkøen i den delen av landet som har mest kraft å gi.

– Hvorfor ser du behovet for insentivene i gullbilletten nå?

– Det er i hovedsak omstilling av eksisterende industri og etablering av nye næringer som driver det nye kraftbehovet vi ser nå. Skal vi lykkes med omstillingen, må lokalsamfunn som stiller opp for mer kraftproduksjon også oppleve at det gir noe tilbake, sier han og legger til:

– Penger er en ting, men de kommunene som bygger ut ny kraft, skal kunne bruke den bedre lokalt.

Håpet til Flatjord er at ordningen vil gi bedriftene nye insentiver og skape muligheter for næringslivet i lokalsamfunnene.

Håper på synligere gevinster

Siden starten på 1900-tallet har en rekke elver på Vestlandet blitt lagt i rør, og i enden av røret vokste det fram nye industrisamfunn matet av energien fra fjellene og dalførene rundt.

– Det var lettere å se hva som skjedde og hvilken velstand det gav lokalt. Folk fikk lys i hjemmene, kjøleskap og mer velstand, sier Flatjord.

Med gullbilletten håper han at gevinstene fra kraftutbygging vil bli like tydelige i dag.

– Hvis det kan komme en ordning der man kan skape fordeler for kommuner som etablerer ny kraft, kunne det bli tydeligere at dette er med på å bygge lokalsamfunnene, samtidig som man gir næringslivet en sjanse til å lykkes.

– Kritikere vil kanskje si at dette bare er et nytt forsøk på å kjøpe aksept for naturinngrep folk egentlig ikke ønsker. Hva svarer du på det?

– Vi skal ikke skal ta lett på å gjøre nye naturinngrep, men vi må forstå realitetene rundt oss. Vi kan la være, men da kommer vi til å merke konsekvensene i framtiden. I dag lever vi i den framtiden som ble bygd på 1900-tallet. Nå er vi i et nytt kapittel, og nå må vi skape den framtiden vi skal leve av de neste 50 årene, sier han.

Flatjord er samtidig tydelig på at forslaget foreløpig kun er en idé.

– Gullbilletten er ikke utredet, og dagens regelverk åpner heller ikke for det. Men jeg tror vi må tenke nytt om hvordan vi kobler kraftutbygging tettere til lokal verdiskaping, sier han.