Helsenæringene trenger høgskolen med på laget

Monica Mæland er administrerende direktør i Bergen Næringsråd

Sverre Simen Hov er næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd

Regionen arbeider nå med å koordinere HealthFjords, en regional satsing som samler næringsliv, akademia, helsetjenester og offentlige aktører rundt et ambisiøst mål: å gjøre Vestlandet til en ledende region for helsenæringsliv.

Nå har det blitt en drakamp mellom fakultetene ved HVL.

Saken gjelder om studieplasser og basisfinansiering skal flyttes fra fagmiljøer med fallende studentrekruttering til fagmiljøer med høy etterspørsel og stort samfunnsbehov, særlig Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS).

Dobbel utfordring

For næringslivet er det overraskende at diskusjonen så ofte reduseres til en intern debatt om fordeling mellom fakulteter. Hvilke fagmiljøer kan best bidra til å løse fremtidens samfunnsutfordringer og skape ny verdiskaping som gir skatteinntekter til å vedlikeholde fortsatt solide offentlige tjenester?

Vestlandet står overfor en dobbel utfordring. Vi skal håndtere en voksende eldrebølge og økende press på helse- og omsorgstjenestene.

Samtidig må Norge skape nye eksportnæringer som gradvis kan utfylle inntektene vi gjennom flere tiår har hentet fra olje og gass.

Naboene gjør dette

Mange regioner internasjonalt har allerede forstått dette. De bygger helseklynger der forskning, utdanning, kliniske miljøer og næringsliv utvikler nye produkter, tjenester og arbeidsplasser – og dermed skatteinntekter – sammen. Danmark, Sverige og Finland skaper globale industrieventyr gjennom selskaper som springer ut av sterke helse- og forskningsmiljøer. Vi har mange av de samme forutsetningene, men har så langt tatt ut bare en brøkdel av potensialet.

Det er derfor HealthFjords-samarbeidet er etablert. Aktører fra hele regionen arbeider nå for å koble forskning, utdanning, behandling og næringsliv tettere sammen. Målet er ikke privatisering av helsevesenet. Målet er å skape nye løsninger, nye arbeidsplasser, nye eksportinntekter og skatteinntekter som gir et sterkere økonomisk grunnlag for fremtidens offentlige helsetjenester.

Slike ambisjoner kan ikke realiseres uten sterke utdannings- og kompetansemiljøer.

HVL sitter med nøkkelen

Derfor er beslutningene som nå tas ved HVL av interesse for langt flere enn dem som arbeider ved institusjonen. HVL sitter med nøkkelen for vår region fordi de er til stede i hele regionen, og fordi de utdanner våre fremtidige eksperter innen helse.

Dette handler heller ikke bare om å utdanne flere sykepleiere. Fremtidens helsebaserte næringsliv bygges ikke først og fremst av investorer og gründere, men av mennesker som kjenner helse- og omsorgstjenestene fra innsiden og ser problemene som må løses. HVLs helseutdanninger utdanner også fremtidige innovatører og entreprenører som kan utvikle nye produkter, tjenester og selskaper med et globalt marked. Skal Vestlandet lykkes med ambisjonene bak HealthFjords, må vi investere i fagmiljøene som utgjør selve grunnmuren for denne utviklingen.

HVL er ikke lenger bare en høgskole som skal levere utdanningstilbud til sine campus. Institusjonen har universitetsambisjoner og et betydelig samfunnsoppdrag. Da må HVLs styre også tørre å tenke strategisk om hvilke fagmiljøer som blir avgjørende for regionens utvikling de neste tiårene.

Næringlivet følger med

Da Norge bygget olje- og gassnæringen, investerte vi målrettet i kompetansemiljøene som også gjorde privat industri verdensledende. Dersom Vestlandet mener alvor med ambisjonene om å skape nye eksporteventyr innen blant annet helse, må vi gjøre det samme nå. HVLs helsefaglige miljøer må satses på med dette som bakteppe. De er en investering i regionens fremtidige verdiskaping.

HVLs styre er i ferd med å meisle ut hvilken rolle institusjonen skal spille i utviklingen av Vestlandets neste store vekstnæring. Næringslivet følger med. Helsesektoren følger med. Regionens utviklingsaktører følger med.

Spørsmålet er hvilket fotavtrykk HVL ønsker å sette for Vestlandet i tiårene som kommer.

Vi kommer til å leve med konsekvensene lenge etter at styrepapirene er arkivert.