Loading
Hvis kutt i formuesskatt er viktigst for næringslivet på Vestlandet, bør de gi sin helhjertede støtte til Ine Eriksen Søreide: la drivstoffavgiftene gå opp, skriver Ole-Andreas Elvik Næss.
En grunnleggende sammenheng, som det likevel kan være nødvendig å gjenta, er at de samme pengene ikke kan brukes to ganger. Så jo mer penger staten bruker på kutt i drivstoffavgifter, desto vanskeligere blir det å finne penger til å kutte i andre skatter, som formuesskatt.
Nå kan det oppstå en sjelden mulighet for et bredt og varig forlik om lavere formuesskatt, men så vokser det frem et nytt opprør der kutt i drivstoffavgiftene plutselig løftes frem som et viktig tiltak for å hjelpe næringslivet.
Det var dette kravet Ine Eriksen Søreide og Høyre fikk fra partikollega Sveinung Riber fra Voss i Politisk kvarter. 22 Høyre-kommunelag støtter nå oppropet, og arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Høyre har vedtatt en egen uttalelse med samme budskap. Bakgrunnen er at drivstoffprisene skjøt i været i mars som følge av krigen i Midtøsten. Stortinget vedtok da midlertidige kutt i avgiftene på bensin og diesel frem til 1. september. Prisene er nå klart lavere enn i mars, og etter vedtaket skal avgiftene tilbake til ordinært nivå fra 1. september.
Høyre har som kjent ikke regjeringsmakten. Men siden Senterpartiet ønsker fortsatte kutt i drivstoffavgifter, er det i praksis Høyres standpunkt som avgjør om kuttet videreføres.
Og når Høyre nå står under sterkt press, har vestlandske næringslivsaktører som lenge har argumentert for lavere formuesskatt, et spesielt ansvar for å være tydelige om hvilken prioritering de mener Høyre bør gjøre.
I lang tid har vi nemlig fått høre historier fra Vestlandet om at kutt i formuesskatten er spesielt viktig for næringslivet i regionen vår. Erna Solberg uttalte at formuesskatten særlig gikk utover små og mellomstore bedrifter på Vestlandet. Sunnmøre-ropet gikk høyt ut med samme budskap i 2023, og en lang rekke aktører, inkludert Bergen Næringsråd, NHO Vestland og Vestland Høyre, har kommet med varianter av det samme argumentet.
Kjernen i argumentet deres er at Vestlandet har mange familie- og lokalt eide virksomheter, og at tilgangen på alternativ risikovillig kapital kan være mindre her enn i de største kapitalmiljøene. Dermed påstår de at det kan ha betydelige konsekvenser dersom lokale eiere beskattes hardt. Dette argumentet er likevel faglig omdiskutert, og det er ikke opplagt at kutt i formuesskatten er den mest effektive bruken av skattelettelser.
Jeg var selv medlem av regjeringens Skattekommisjon denne våren, og jeg brukte mye tid utenfor kommisjonsarbeidet på å møte og lytte til hva det vestlandske næringslivet hadde å si.
I møte etter møte oppfattet jeg at gjennomgangsmelodien var at formuesskatten var for høy. Det var ikke like mange som nevnte drivstoffavgiftene som et sentralt problem for Vestlandets næringsliv, for å si det sånn.
En av Skattekommisjonens hovedkonklusjoner er nettopp at formuesskatten bør reduseres med 6 til 25 milliarder kroner. Det midlertidige kuttet i drivstoffavgiftene gav til sammenligning kroner i tapte skatteinntekter på kun fem måneder. Så hvis dette kuttet videreføres sier det seg selv at det blir vanskeligere å finne penger til å kutte i formuesskatten.
Men selv om kutt i drivstoffavgifter er en dårlig prioritering for Vestlandets næringsliv sammenlignet med kutt i formuesskatt, så kommer man ikke utenom at det også er en annen distrikt-versus-by-dimensjon involvert her.
Mens folk i Oslo og sentrale strøk på Vestlandet i større grad kjører elbiler og derfor ikke rammes av avgifter på bensin og diesel, så er det både færre elbiler og større avstander i distriktene. I på Vestlandet, som Gulen, Stryn og Vanylven, er elbilandelen under 20%, sammenlignet med over 50% i Bergen og Oslo.
Det er også slik at de som tjener mest på kutt i formuesskatt er de rikeste, så det vil naturligvis ikke være slik at alle på Vestlandet har mer å vinne på kutt i formuesskatten enn lavere drivstoffavgifter.
Men dersom målet er å hjelpe dem med dårligst råd, er et kutt i drivstoffavgiftene heller ikke spesielt treffsikkert, for det er ikke de fattigste som kjører mest.
Også her har Skattekommisjonen en løsning: Vi foreslår brede skattekutt på inntekt, noe som også vil hjelpe personene i distriktene som ikke kjører mye bil. Kommisjonens flertall foreslår også å utrede en kilometeravgift for alle biler, uavhengig av motorteknologi. Dette vil gjøre avgiftssystemet mindre urettferdig mellom elbilister og andre bilister. På sikt kan avgiften også tilpasses hvor bilen brukes, slik at avgiften kan være lavere i distriktene enn i byene.
I motsetning til hva noen påstår, lytter faktisk politikere og byråkrater i Oslo til Vestlandets næringsliv.
Men for at de skal kunne lytte, må de vite hva næringslivet ønsker å prioritere. Og da er det viktig at vestlandske næringslivsaktører er tydelige på hvilke skattekutt de mener bør komme først.
