Sunnmøre styrkes av å knytte Vestlandet tettere sammen
Dessverre er det mange ganger flere avganger ut av byene på Vestlandet enn mellom dem.

Syver Hanken er konsulent i Cardo Partners i Oslo. Han er fra Ålesund, og er tidligere Høyre-politiker på fylkestinget i Møre og Romsdal.
Jeg vet ikke om Sverre Øvrelid Steen billedlig så for seg en menighet da han skrev om Sunnmøres regionale tilhørighet i Vestlendingen.
Men hos minst én utflyttet sunnmøring i Oslo ble det mottatt med halleluja-rop.
Steen legger frem en sterk sak for at Sunnmøre også er Vestlandet, men spør hva neste generasjon opplever.
Hvem er vi?
Det er riktig at Sunnmøre har få formelle tilknytninger sørover. Men den vaklende regionale helseforetaksmodellen innbyr ikke akkurat til svulmende patriotisme, og om fylket Møre og Romsdal har en felles identitet så må det være som halvbitre, men (stort sett) konstruktive naboer.
For meg er diskusjonen om hvorvidt unge sunnmøringer tenker på seg selv som vestlendinger overmoden, men kanskje også enkel. Er vi vestlendinger? Jeg har i hvert fall aldri møtt noen som identifiserer seg som noe annet.
Det betyr ikke at vi snakker så mye om det. Identiteten og tilhørigheten er først og fremst lokal. Vi er oss selv og våre naboer nærmest, tross alt. I tillegg har vi en felles identitet med vestlendinger, trøndere, nordlendinger – ja til og med romsdalinger – som bygger på kysten og privat verdiskaping langt fra Oslo. Resultatet er at den særskilte vestlandske tilhørigheten kanskje ikke er så langt fremme i pannebrasken vår. Men den er der.
Så om vi sunnmøringer har blitt vestlendinger i en trøndersk-orientert vasallstat, er det ikke bare statens feil – det er også vår egen.
Steen skriver: «Korleis vi endte der er mindre interessant for Sunnmøre enn spørsmålet om kven vi har eit strategisk interessefellesskap med.» Enig og amen, men la oss heller spørre hva vi gjør med det.
Utover å bryte ned det høyst fysiske region- og værskillet med en skipstunnel gjennom Stad, hvordan flytter man egentlig en hel region lenger sør – sånn i overført betydning?
Hvor vil vi?
Det har i hvert fall noe for seg å prøve. Ikke for å tiltrekke oss statlige midler, men for å trekke til oss utflyttede vestlendinger og sunnmøringer som meg selv.
Unge folk vil etablere seg der jobbene er spennende og tilbudet av aktiviteter og kultur er bredt. Gjerne med fjell og sjø og et levelig boligmarked attåt. Fjell og sjø har vi, men resten kan bli bedre i et mer integrert Vestland.
Å få flere talenter (tilbake) over fjellet er en av de viktigste betingelsene for at landsdelen vår skal bli større og sterkere både i nasjonal og global konkurranse. At Sunnmøre er – og oppfattes tydeligere som – en del av Vestlandet, styrker sånn sett både Vestlandet og Sunnmøre.
Den konkrete regiondelingen avhenger av hvilken regionreform som kommer. Frem til da bør landsdelen i alle regionale beslutninger, store som små, samles om at regionskillet går lenger nord enn i dag. Makt bør gjennomgående skyves ned fra det nasjonale til det lokale og regionale.
Og joda, samferdsel er viktig. Investeringer som kutter reisetiden på E39 vil absolutt knytte Sunnmøre sterkere til Vestlandet.
Må gjøre det selv
Det vanskeligere og dermed mer vestlandske svaret finner vi derimot når vi ser forbi det Oslo-makta gjør galt. Regional tilhørighet bestemmes ikke fra Kommunal- og distriktsdepartementet, men av folk.
Hvem er det vi snakker med, hvem er det vi samarbeider med, og hvor legger vi helgeturen?
Dessverre finner vi hint til det samme svaret i både Bergen, Stavanger og Ålesund; det er mange ganger flere avganger ut av byene på Vestlandet enn mellom dem.
For å knytte Vestlandet – inkludert Sunnmøre – sterkere sammen må vi gjøre jobben selv. «Vestlendingen» er et godt bidrag til samtalen. Næringslivet og akademia kan bidra til samarbeidet. Regionale politikere må lede an i samkjøringen av felles strategiske interesser, også på tvers av fylkesgrenser.
Vestlandet bestemmer hva Vestlandet skal være, og Sunnmøre bestemmer om vi vil være en del av det eller ikke.
Jeg er enn så lenge utflyttet sunnmøring til Oslo, med en plan om å flytte vestover – hjemover. Om vi lykkes med å knytte Sunnmøre tettere til Vestlandet og Vestlandet tettere sammen, tror jeg både jobbene og regionen blir mer spennende.
Og at enda flere vil være like overbevist som jeg om at det er der de hører hjemme.
